Verdens beste mamma
Etter en svett kjøretur der han hadde hylt hele veien (og så klart sovna 3 sekunder før vi parkerte og han måtte vekkes for å flyttes over i vogn stakkars) og nå hylte i vogna synker jeg ned i det lite konstruktive hullet vi alle er nedom innimellom, ser på han og smeller «åååh i helvete, kan du kutte ut? Kan du klappe igjen? Jeg orker ikke høre på deg mer!» eller noe i den dur.
