Skammelig stille om Moria

I går ble Norges første online demonstrasjon arrangert. Flere tusen deltok, og til sammen var 99.700 innom streamen i løpet av tiden demoen holdt på. Demoen var for å sette fokus på barna i Moria, og for å legge press på myndighetene om å handle. Saken fikk omtale i flere medier i forkant, men etter det som ble en stor og sterk demonstrasjon er det skammelig stille fra den fjerde statsmakt. Hvorfor er det kun et lite fåtall som følger opp? Hvorfor omtales ikke demonstrasjon i alle landets aviser? Er det ubetydelig at flere tusen sitter i sine hjem, logger seg inn og deltar i en online demonstrasjon når det å møtes fysisk er umulig? I de mange hjem marsjerte foreldre og barn rundt i stua med plakater, og engasjementet i kommentartråden var høyt.

I forkant av demonstrasjonen hadde initiativtakerne, med barnepsykolog og aktivist Katrin Glatz Brubakk i spissen, samlet inn 7500 barnesko. Skoene skal, når det igjen blir mulig, sendes til barna i Moria.

Opprinnelig skulle skoene, som representerer antallet barn og unge som bor i leiren, plasseres foran Stortinget. På grunn av korona-situasjonen måtte planene endres. 7499 av skoene ble derfor plassert på en strand på Ulvøya i Oslo. Det siste paret ble plassert foran Stortinget, som et sterkt symbol på at livet til til Hamed (6) nylig gikk tapt i leiren. Han brant ihjel. I august ble en ungdom drept. I oktober døde en baby på 9 måneder på grunn av dehydrering.

Barn dør, mens europeiske ledere står stille og ser på.

Norge bryter daglig FNs barnekonvensjon

Regjeringen sier nei til evakuering av barna, og begrunner dette med smitte- og korona-situasjonen. Flyktningene i Moria vil være i en særlig sårbar posisjon når koronaviruset ankommer leiren. De har ikke tilgang på rent vann, har på ingen måte mulighet til å holde den anbefalte avstanden til andre mennesker. Hvordan holder du trygg avstand og god hygiene når du bor tett i tett med andre, og mange syke, mennesker? Det bor nesten 20.000 mennesker i Moria. Leiren er ment å romme knappe 3000. Hvordan vasker du hendene uten vann, og med leire rundt føttene? Hvordan holder du deg hjemme, når hjemmet ditt er et tynt telt uten intakte vegger? Når hjemmet ditt er i et nedlagt fengsel, med piggtråden og vakttårn, der væpnet politi patruljerer og bruker tåregassen ved tegn til konflikt. 

Barnekonvensjonens artikkel 22 hjemler flyktningbarns rett til behørig beskyttelse og humanitær hjelp. Se plakat her. Norge har ratifisert konvensjonen, og den står derfor over norsk lov. Hvordan kan vi stå og se på at barn lider? Dør?

Norge bør snarlig bidra til at de enslige mindreårige asylsøkerne blir hentet ut derfra, og at de settes i trygg karantene. De bør deretter ivaretas i tråd med FNs Barnekonvensjon – som norske myndigheter bryter hver dag de ikke sørger for å hente barna ut. Det er på tide å agere.

Vi kan ikke lenger hjelpe dem der de er, for der de er brytes menneskerettighetene nesten daglig. Arbeidsledigheten øker i Norge. Asylmottak står tomme. Vi har plassen, midlene, kompetansen og muligheten til å hjelpe disse menneskene. Mange kommuner har henvendt seg til regjeringen med ønske om å ta imot flyktninger. Da snakker du dugnad. Det er jo trist om dugnadsånden til oss nordmenn skal stoppe ved landegrensen.

Stemmen fra store deler av befolkningen er svært tydelig. 7499 barn. 1500 av dem alene. Foreldreløse. Si tallene igjen. Syv tusen, syv hundre og nittini barn. Femten hundre foreldreløse. Si det igjen. Og igjen. Si tallene til du blir tørr i halsen og ør i hodet. Og så sier du det et par ganger til. Høyt! Så landets mektigste hører deg. Kom igjen!

Evakuer barna fra Moria NÅ!

• Se demonstrasjonen her.
• Signer oppropet om evakuering her.