Uke 31 og hjemme i eget hus, baby(er)!

Jeg er nå godt inne i uke 31 – hurra! Det er liksom sånn det er nå. En dag av gangen, telle ned til søndagen så vi kan krysse av en gravid-uke til i kalenderen. Den største oppdateringen siden forrige innlegg er at jeg er skrevet ut av sykehus, og at jeg endelig er hjemme med gutta mine – hurra!

Jeg ble skrevet ut på fredag, etter nesten 3 uker på sykehus. Jeg ble jo i utgangspunktet forespeilet å bli liggende i minst 4 uker, så her er det bare å heise flagget til topps og ta en iskald Peroni Libera for stabil livmorhals.

Mentalt er jeg motivert for å holde disse ungene inne så lenge som mulig, samtidig som jeg må innrømme at jeg er ordentlig lei. Jeg ønsker så klart ikke å føde prematurt, men nå føler jeg at jeg teller vel så mye ned til å bli ferdig, som at twinsa har “bakt” enda en uke.

Hele denne situasjonen er litt.. opp og ned. Jeg har vondt. Jævlig vondt. I bekkenet (!), ryggen og ikke minst i magen. Bena verker i takt med at musklene visner og jeg har fått senebetennelse i håndleddet. Jeg har absolutt ikke noe energi til overs, jeg sover dårlig, har masse kynnere og to unger i magen som ikke akkurat går stille i dørene (og med dørene mener jeg livmora, om det var noen tvil). Vi snakker begge to på bootcamp, armer og bein i alle retninger – og veldig gjerne ut av navlen. PAIN!

På en annen side passer jeg på å nyte den tiden vi er inne i nå – så godt jeg kan. Jeg nyter at det bare er oss tre (dachsefjeset er på ferie), og bruker tiden og energien på kvalitetstid med Max og kjæresten min. Jeg passer på å hvile på dagen, og bruker det lille jeg faktisk har av energi på og med Max mellom barnehage og legging. Jeg står opp hver morgen så jeg kan lage matpakke og vinke han avgårde til barnehagen, og stryker på han når han sover. Det er dette som betyr noe nå. Å være der, og å kunne svare når han roper på meg. Å kunne legge meg ved siden av Simen på kvelden, og små-krangle om hva som er viktigst at vi shopper fremover. Å kunne se på serier sammen, kysse og holde hender. Hvem vet når vi kan nyte godene av en unge som er en drøm å legge (ikke jinx please) på kvelden, slik at mor og far kan se en hel sesong av for eksempel Exit på to kvelder igjen?

Så – til alle dere som følger og leser. TAKK for alle meldinger og hilsner. Jeg setter veldig (!) stor pris på det, og på dere.

L.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *