Hvor er apparatet som skal ivareta menn i krise?

Hittil i år er 7 kvinner blitt drept i Norge. I tillegg ble 2021 rundet av med at en politimann i september drepte sin kone og en brannmann drepte sin kone og barn i desember.

Hvem ender opp med å drepe sin partner, ekspartner eller nære kvinnelige familiemedlemmer? I altfor mange drapssaker med kvinnelige ofre er det snakk om partnerdrap, og i syv av ti partnerdrap finnes det en volds-historikk. I disse sakene er det ekstra tragisk når kvinnen har forsøkt å få hjelp, men ikke fått det. Som i saken fra mars i år på Manglerud, der kvinnen tidigere har anmeldt mannen for vold men fikk saken henlagt.

Les innlegget Et varslet kvinnedrap her.

Tall fra Vold- og overgrepslinjen viser at dobbelt så mange personer ba om hjelp i 2021 som i 2020. Hvor mange skal dø før en samtale om drap, ut i fra et kjønnet perspektiv kommer på bordet? Hva skal til for at kvinner som varsler om vold i nære relasjoner skal bli lyttet til? Når skal vi slutte å omtale saker som dette som familietragedier og kalle det for hva det er? Drap begått fordi drapsmannen utøvde sin kontroll og makt over en kvinne.

Vibeke Ottesen er drapsforsker ved Institutt for samfunnspsykologi (Universitetet i Bergen) peker på den økte risiko for partnerdrap begått av menn ved samlivsbrudd initiert av kvinnen, og når mannen sliter økonomisk. Hun peker på en risiko for at flere kvinner har mulighet til å forlate sine voldelige menn nå som samfunnet er åpnet igjen. Trenger vi å få på plass beredskap i tilfelle dette bare er starten på en partnerdrapsbølge etter at pandemien har ført til at flere sliter økonomisk, og flere kvinner velger å gå nå som vi gjenåpner samfunnet? Holder det å si at «tiden vil vise» om dette er en følge av covid eller bare tilfeldigheter?

VG-saken linket til ovenfor er grundig og god, og viser til viktig forskning. Samtidig viser den et typisk strukturelt fokus på likhetstrekk mellom de kvinner som er mest utsatt fremfor likhetstrekk mellom mennene, som igjen er med å legge ansvaret på kvinnen. Er tanken om at menn bare ikke kan styre seg virkelig så internalisert i oss at vi kan ta oss råd til å overse mannens rolle i saker som dette?

Ifølge Vibeke Ottesen PhD, drapsforsker, CEES (Universitetet i Oslo) skjer ikke de fleste drap i nære relasjoner i Norge ved dødelig vold. De er som oftest forsettlige og overlagte. Hun beskriver at de «er villet, planlagt, på sitt vis. Ikke uhell.»

Vi må diskutere om dette bunner i patriarkalske holdninger som gjør seg gjeldende fra vi er små barn, og som opprettholdes gjennom livet med holdninger som at gutter er gutter, at guttene skal være så tøffe og sterke og ideen om «guttestreker» som en forklaring på alt fra å kaste snøball til å kalle jentene i klassen for horer.

Behov for systematisk oppfølging av voldssaker

Vi kan ikke godta at saker som omhandler vold i nære relasjoner henlegges av politiet, uten at noen andre tar over oppfølgingen av kvinnen – og mannen. Vi må ha et system som fanger opp kvinnene som varsler om vold og ikke minst mennene de er redde for. Hvor er apparatet som skal ivareta menn i krise, som samlivsbrudd eller økonomiske problemer? Hva skal til for at vi som samfunn øker innsatsen for å hjelpe disse – når vi vet at menn i større grad enn kvinner kvier seg for å søke hjelp?

Vi må kreve at det kommer på plass et system der kvinnen får oppfølging fra krisesenter, og der begge parter får oppfølging fra helsevesen samt juridisk hold – NÅ! Vi har ingen flere å miste.

Trenger du, eller noen du kjenner hjelp? Ta kontakt med ditt lokale krisesenter, eller:

VO-linjen på tlf (116 006) eller chat her

Husk også at du har visse plikter hva gjelder å avverge vold og overgrep. Les mer om avvergingsplikten her.