Grunnkurs i feminisme
En statsminister som danser, og attpåtil har lirka i seg noen drinker. Legg til at det er en kvinnelig statsminister, og kritikken vil ingen ende da. Jeg står på sidelinjen, og leser noen av sakene om hvordan den finske statsministeren, Sanna Marin, både måtte ta narkotikatest og svare på utallige spørsmål om den tilsynelatende uskyldige festen hun deltok på. Jeg klarer ikke å hisse meg opp over dette klovneriet, for det blir nettopp det – klovneri. En del av meg tenker at jøss, i alle dager. Hva er dette for noe tøysete oppstyr? En annen del av meg blir oppgitt, lite overrasket og tenker at så klart. Så klart klikker folk over at hun tok seg en fest.
Mange av dem som forsvarer Marin, og med rette peker på det kjønna aspektet her møtes med «hallo Giske ble utsatt for det samme», som om det rettferdiggjør alle de tåpelige, usaklige og hatske kommentarene. Her må vi tenke oss om en eller ti ganger, og holde tunga rett i munnen. Det korte svaret på hva som skiller Marin sin fest-video og Giske sin Vulkan-dans er 1) hans historikk og 2) maktbalansen mellom han og kvinnene involvert.
Det vi her er vitne til byr på et aldri så lite grunnkurs i feminisme. Denne saken er en klar illustrasjon av det eldgamle narrativ om at kvinner må være så streite, kjedelige og dydige for å være verdige sin maktposisjon. De må ikke danse. Ikke drikke seg full. Ikke flirte. Ikke banne. Ikke ha sex.
I mine yngre dager som feminist og kvinnesaksaktivist bedyret jeg så ofte jeg kunne at feminisme, det er enkelt. Dersom du er for at kvinner og menn skal ha de samme muligheter og forutsetninger, totalt uavhengig av kjønn – ja, da er du feminist. Nå ser jeg tilbake på den argumentasjon som en banal forenkling av en av vår tids viktigste bevegelser.
For å være, og kalle meg feminist må jeg ha en grunnforståelse av makt(u)balansen som er gjeldende i et samfunn. Både historisk, og i dag. Jeg må ha en forståelse av interseksjonalitet, og jeg må sette meg inn i kvinners posisjon i ulike deler av verden. Jeg må ha innsikt i patriarkalske strukturer – all den tid feminismen kan kokes ned til å handle om nettopp dette. For å knuse patriarkatet må jeg tro på at patriarkatet eksisterer.
Med denne litt lange innledningen vil jeg derfor by på et lite grunnkurs i feminisme. Her er mine topp fem lese-, og se-tips (i tilfeldig rekkefølge, og med mange mange som måtte utelates for å ikke skrive altfor langt):
LES
- Kvinner og makt, et manifest – Mary Beard
- Vi burde alle være feminister – Chimamanda Ngozi Adichie
- Om muser og menn – Marta Breen
- King Kong-teori – Virginie Despentes
- Menn forklarer meg ting – Rebecca Solnit
- Rasismens poetikk – Guro Sibeko
SE
- Knock down the house
- Period. End of Sentence.
- Feminists: What Were They Thinking?
- The mask you live in
- Reversing Roe
- She’s Beautiful When She’s Angry
- Surviving R. Kelly
- Audrie & Daisy
- City of Joy
- 13th
- Woman
Det er selvsagt mange, mange flere bøker, dokumentarer, filmer ++ som bør leses, ses og lyttes til – men her har du i hvert fall noe å starte med! Selv har jeg en lang liste og bunke med bøker jeg gleder meg til å pløye gjennom i høst, men tips meg gjerne om alt fra bøker til podkaster og artister!
Ps min lille protest mot heksejakten på Sanna Marin: dagens bilde er en fylleselfie tatt kl. 03:41. Jeg syntes jeg så veldig hot ut (der og da). Takk for meg.