Hvem leter etter de 432 savnede barna?

Jeg har en gutt på tre og et halvt år som et par ganger i det siste har spurt om jeg skal passe på at ingen tar ham. Bare det at han har spurt om det har rystet meg. Jeg har holdt han hardt og sagt at JA så klart, mamma og pappa og alle andre passer alltid på at ingen tar deg. Ingen skal ta deg, ok?

Forestill deg at barnet ditt forsvinner – sporløst. Jeg vet det er ubehagelig å tenke på, et jævla mareritt, men bare forestill deg det. Kjenn hvordan det hugger til i alle innvoller bare ved tanken. Du kontakter politiet og så skjer det ingenting. Ingenting! Det tar politiet 4 uker opprette en sak om at barnet ditt er borte. Det ville så klart aldri skjedd. Ikke i Norge. Ikke med norske barn, i hvert fall. Dersom barnet er asylsøker derimot..

I helgen fortalte NRK om Agathe (16) som skulle gå på bussen, men ble borte. 432 barn er sporløst forsvunnet. NRK skriver at fem av barna var ti år eller yngre da de forsvant. Det yngste bare fem. En gutt på 9 år er fortsatt savnet, etter syv år. Ingen leter etter ham.

To dager etter niåringen forsvant, kontaktet asylmottaket politiet. Det skulle likevel gå nærmere fire uker før politiet opprettet sak (NRK.no).

Skammelig behandling av barn

Hvordan staten Norge behandler asylsøkende barn er ikke annet enn skammelig, og det er på høy tid at dette får oppmerksomhet og krass kritikk. Alle barn i Norge skal og bør ha samme oppfølging og tilbud fra det offentlige – fullstendig uavhengig av om de er flyktninger/asylsøkere eller om født her. De barna som har gått gjennom krig, flukt og traumer må få ekstra oppfølging.

Det provoserer meg at så mange politikere nå er sjokkert og rystet, all den tid det ikke er noe nytt at enslige, mindreårige asylsøkere behandles lusent i Norge.

La oss se på noen få (!) eksempler:

I 2010 fortalte barnevernet i Oslo og Asker at de flere ganger de siste månedene hadde ønsket akuttbehandling av mindreårige asylsøkere, men at fylkesnemnda nektet å godkjenne slike tvangstiltak. Roy Frode Skavhaug ved fagteamet i Sandvika fortalte at i de sakene hadde barna forsvunnet og de visste ikke hvor de har blitt av.

I 2011 fortalte NRK at over 90 enslige mindreårige asylsøkere året før forsvant uten å oppgi ny adresse. De rapporterte videre at norsk lov ikke beskytter asylbarn mellom 15 og 18 år mot å bli lokket til å flytte privat. Videre, i samme sak, fortelles det om ei ung jente som ble lokket til å flytte inn til en eldre, norsk mann. Mottakslederen kalte da inn til hastemøte med både lokalt politi, barnevern og UDI da han oppdaget at jenta skulle flytte til mannen. Ingen kunne gjøre noe, og den afrikanske jentas hjelpeverge var opprørt over at ingen kunne gripe inn.

– Hadde dette skjedd med en norsk ungdom, ville både politi og barnevern ha grepet inn. De ville hentet jenta tvert. Mens disse ungdommene virker nærmest rettsløs, sier hun (NRK).

I 2017 rapporterte NRK om hvordan unge gutter rømte, selvskadet og hadde økt fare for selvmord som følge av frykt for å bli returnert til hjemlandet.

I 2018 ytret NTNU-forsker Berit Berg seg kritisk til at mindreårige asylsøkere tas hånd om på mottak, i stedet for av barnevernet.

Berg påpeker at de enslige, mindreårige asylsøkerne utgjør en særlig sårbar gruppe som har vært gjennom krig, forfølgelse, flukt og ikke minst selve asylprosessen. Som flere unge asylsøkere selv har fortalt om, kan møtet med norsk asylsystem oppleves brutalt.

Etter min vurdering gjør «systemet» seg skyldig i alvorlig re-traumatisering, og for å frata barna alle forutsetninger for å klare overgangen til det norske samfunnet.

Når feil i systemet blir loven

Alt fra FNs barnekomité, torturkomité og menneskerettighetskomité har gitt Norge kritikk for at omsorgstilbud til denne gruppen barn og unge ikke er godt nok (NRK). Dersom man kommer til Norge som enslig asylsøker og er under 15 år er det barnevernet som står for omsorgsansvaret. Statlig barnevern skal gi alle enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud om opphold på et omsorgssenter. Dette gjelder derimot ikke for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. De mottar omsorgstjeneste fra Utlendingsdirektoratet (Regjeringen.no), og sendes til mottak som igjen er plassert ut på anbud.

I 2020 var det debatt omkring ordningen.

At alle barn, også de over 15, skal ivaretas av barnevernet og ikke UDI ble i 2021 foreslått av SV. MDG, og Rødt stemte for SV sine forslag. Ap og SP stemte for å lovfeste at UDI og ikke Barnevernet har omsorgsansvaret for mindreårige asylsøkere over 15 år, men ønsket følgende tillegg: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer enslige mindreårige asylsøkere under offentlig omsorg et forsvarlig omsorgstilbud på bakgrunn av barnefaglige vurderinger. Dette stemte høyresiden imot.

NOAS med flere mente argumenterte for at omsorgstilbudet UDI ga var i strid med FNs barnekonvensjon. Jeg anbefaler å bruke 3 min på å se Karin Andersen (SV) sitt innlegg (fra ca. 21 min i videoen) her. Regjeringen på sin side mente ordningen fungerte så godt at den ble vedtatt som norsk lov – og er dermed fortsatt gjeldende.

Jeg antar at AP, Høyre, KrF, FrP, Venstre og så videre hadde sine velbegrunnede argumenter da de stemte for at barna bør være UDI sitt ansvar og ikke barnevernet i 2021? Hvordan kan de nå være så sjokkert, og opprørte? Dette er en krise – og det er en varslet en!