Menns problemer på agendaen – igjen
Noe av dette innlegget er delt 6. mars under tittelen Ønsker dere egentlig å snakke om menns problemer? Jeg velger å dele en omskrevet versjon som svar på innlegget til adferdbiolog Tor Martin Austad Vi gråter ikke over spilte menn.
Som bildeteksten i innlegget passende oppsummerer forsøker Austad i innlegget å forklare hvorfor menn sine problemer blir oversett.
Først og fremst. Jeg er prinsipielt imot alle former for ikke-selvvalg omskjæring, eller omskjæring uten en klar medisinsk begrunnelse. Med det sagt blir jeg mildt sagt sjokkert over påstanden om at «fjerning av forhud på guttebabyer er et mer alvorlig inngrep enn enkelte former for kvinnelige omskjæring». Austad fortsetter med å kritisere at «all type kjønnslemlestelse på jentebarn straffbart i Norge. På guttebarn utføres det på statens regning».
Omskjæring av gutter er aldri et direkte tiltak for å utøve negativ sosial kontroll og undertrykkelse gjennom smerte og makt over jenters ødelagte helse, liv og seksualitet. Det er gode grunner til at omskjæring på jenter omtales som kjønnslemlestelse, og alle former for dette er heldigvis forbudt ved norsk lov. Betyr det at kvinnesaksforkjempere automatisk er for omskjæring av gutter? En skulle tro at det svaret (som altså er NEI, om du var i tvil) ga seg selv. Jeg er så trøtt av å lese sutring om hvordan kvinners likestilling liksom går på bekostning av menns.
Det er gjennomgående at disse innleggene bygges på mye klaging og få løsningsforslag. Ja, det er så klart viktig å forske på prostatakreft. Ja, menns tilbud og mulighet for god psykisk helsehjelp er så klart viktig.
Det er imponerende at Austad har klart å lete frem de to eneste områdene hvor kvinnehelsetilbudet muligens er litt bedre enn menns. Når det gjelder nesten all annen sykdom er det motsatt. Det gjelder også sikkerhet for øvrig, som i bil. Visste du for eksempel at kvinner har betydelig større risiko for å bli skadet i bilulykker enn menn? Dette har flere årsaker, men hovedsalig skyldes dette at menn, historisk sett, har vært normen under arbeid med kollisjonssikkerhet. Medisinsk forskning har på sin side konsentrert seg om svangerskap og reproduktive organer, dersom kvinnehelse har vært tema. Å sette prostatakreft og brystkreft oppimot hverandre på denne måten er også underlig. Gjennomsnittsalder for prostatakreft er 70 år, mens den for brystkreft er 62. Kanskje alder kan ha sammenheng med dødelighet?
Slik jeg leser innlegget gjøres feminisme og likestillingskampen atter en gang til syndebukk. Denne type innlegg er ikke annet enn kontraproduktive forsøk på å skape splid. Igjen leser vi om menn som sliter som en direkte følge av likestilling og feminisme. Disse mennene fremstilles som et kollektivt «vi» som diskrimineres som resultat av økt likestilling.
Det er en uting at manne-problemer kun skal tas opp som et “jamen hva med menn” når det snakkes som kvinner, feminisme og likestilling. Jeg savner at menn og gutter kommer på banen alle andre dager i løpet av året. At de skriver, drøfter, deler, tar opp kampen – fremfor å snu helt sine problemstillinger til lavterskel whataboutism i form av argumenter som at kvinnedagen er tøv, all den tid flere menn sliter psykisk. Gutter og menns problemer er i aller høyeste grad reelle, så kan de stå på egne ben – ikke som whataboutism.
Feminisme, i hvert fall min feminisme, handler om inkludering og interseksjonalitet. Det betyr at (min) feminisme favner om ulike sosiale kategorier som kjønn og kjønns-uttrykk, etnisitet, religion og bakgrunn, klasse, seksuell orientering og funksjonsevne. Likestillingskampen gagner også menn og gutter, og de fortjener ikke å presses inn i kjønnsroller noe mer enn kvinner gjør.
Jeg, og mange med meg, vil mer enn gjerne være med på en kamp mot de problemene som rammer menn. Jeg tar meg dog i å lure om dere egentlig ønsker det? I så fall kan dere vise dette ved å ta opp problemene andre tider i året enn akkurat rundt, og med utgangspunkt i, kvinnedagen. Ta det opp i april. I mai. I oktober og november. Vis oss at dere ser menns problemer som noe mer enn et våpen for å slippe å snakke om kvinners – for det fortjener gutter og menn.