Jeg har hatt besøk!

Hurra! I går kom jordmor inn til meg og sa at vakthavende lege hadde tatt opp saken med leder for avdelingen, som hadde gitt tommel opp til besøk av sønnen min. Jeg kastet meg over telefonen og få timer senere hentet Simen Max i barnehagen og det var duket for kanelbollefest på rom 306.

Besøket var helt nydelig. Min lille store lille virvelvind var sunt glad for å se mamma igjen, vi lekte, leste, spiste boller, drakk saft, så ut av vinduet, nussa og sengen ble nøye testet og godkjent som trampoline. Etter halvannen time vinket jeg hadet til en liten mann som ikke helt skjønte hvorfor mamma ikke kunne være med inn i heisen. Heldigvis var det en annen, og veldig spennende person (..) i heisen, så det gikk helt fint å vinke når dørene skled igjen.

Man kan jo argumentere for at jeg bør være fornøyd nå. Jeg kan få besøk av sønnen min! Og ja, jeg er det. Virkelig. Samtidig så handler ikke dette bare om meg. Situasjoner som dette oppstod ikke med meg. Jeg ble etter besøket liggende å tenke på alle som har ligget på sykehus over flere uker ila denne pandemien, som ikke har fått gjennomslag for sitt ønske om besøk fra egne barn. Jeg tenker på alle barna som har en forelder på sykehus, som de ikke får treffe. Alt på grunn av inkonsistente regler og retningslinjer som det blir opp til personalet på de respektive sykehusavdelingene å tolke.

Og er det riktig da? At allerede hardt presset helsepersonell skal bruke av sin arbeidstid til å nøste opp i og løse saker som dette for sine pasienter? Jeg syns ikke det. Det er ikke deres oppgave å hverken endre, sjekke opp eller finne smutthull i retningslinjer som til stadighet endres, og som bærer preg av at dette er emn ny situasjon. Ny? Vi har stått i dette i snart ett år nå!

Et annet viktig og sentralt poeng er at det å hindre barn i å treffe en av sine foreldre er lovstridig. 25. januar presiserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på sine sider at barn har rett til samvær med sine foreldre, uavhengig av korona-retningslinjer.

Her trekkes blant annet situasjoner der en av foreldrene er innlagt på sykehus frem.

Utgangspunktet er at samvær skal gjennomføres. Dette gjelder også ved spredning av en mutert variant av SARS-CoV-2 og uavhengig overordnede føringer om tiltakspakker for forskjellige risikonivåer, jf. kommunelegehåndboka covid-19, 18.12.2020. Skal barnets og forelderens rett til samvær begrenses, må det foreligge konkrete smitteverngrunner og det må foretas en streng nødvendighets og forholdsmessighetsvurdering. Dette gjelder i alle tilfeller hvor barn ikke bor sammen med sine foreldre, som for eksempel når barn med funksjonsnedsettelser bor i barne- og avlastningsbolig, ved innleggelse på sykehus eller dersom en av foreldrene sitter i fengsel.

Så ja, jeg er lykkelig over at jeg kan få besøk av den herlige ungen min, men jeg syns ikke vi skal la dette ligge. Syns du?

L.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *