Til min ukrainske søster – Для моєї української сестри
Det kommer ikke som noen overraskelse, sjokk eller egentlig noen stor nyhet gjør det vel? At i krig, da voldtas kvinnene. Så klart voldtas de – voldtekt er et kjent våpen i krig. Det har det alltid vært, og det er det fortsatt. Kvinner og barn flykter, og blir satt i sårbare posisjoner. Utsatt for overgrep fra soldater og overgrep fra «hjelpere» med onde hensikter.
Lege Katharina Pracon er blant de som kan bekrefte historiene om kvinner som har blitt utsatt for seksualisert vold i forbindelse med krigen i og flukten fra Ukraina. Forrige uke skrev også den britiske avisa The Independent om anklagene ra ukrainsk hold om at voldtekt blir brukt som våpen i krigen (kilde: NRK).
Her i Norge hjelper raseriet mitt svært lite. Det hjelper ingen at jeg banner og gråter av sinne og frustrasjon, og av den overveldende opplevelsen av maktesløshet over all verdens grusomheter. Det som hjelper er å aktivt gjøre noe. Aktivisme. Som den aktivismen Aleksandra Weder Sawicka har satt i gang. Hun er initiativtakeren bak den massive aksjonen det er å samle inn nødprevensjon til voldtatte kvinner på flukt fra Ukraina. De som kommer til Polen møter en svært streng abortlov, der det er vanskelig å oppdrive nødprevensjon. Disse må skrives ut på resept, og det er mange leger og gynekologer som velger å benytte seg av reservasjonsretten og dermed ikke skriver ut resept. Legg til at slik nødprevensjon må tas innen 3-5 dager, og kvinnene er i en svært vanskelig situasjon. Dette kan vi gjøre noe med, og jeg er glad jeg har fått bidra i det viktige arbeidet det er å samle inn nødprevensjon til mine medsøstre på flukt.
I dag har jeg fått overlevert et stort antall piller, og jeg vet at flere er på vei. I kveld kjører jeg disse til transport og senere i uken fraktes medisinen til dem som trenger den – fordelt og utlevert av helsepersonell i de aktuelle områdene. Det gir en viss ro å kunne bidra med noe så direkte, men det gjør meg så lei, frustrert, sint og sorgfull at denne typen aksjoner er nødvendig – og ikke minst at det ikke er noen tegn på at vi går tider i møte der voldtekt ikke vil bli brukt som et våpen i krig.
Jeg lover å holde fingeren på pulsen og bidra til flere slike aksjoner – og jeg lover å oppdatere når jeg er direkte involvert slik at du også kan bidra.
Til alle som har bidratt disse siste dagene – TAKK!
Neste steg er å ta kontakt med de større apotekkjedene og undersøke mulighetene for bidrag derfra. Ønsk meg lykke til!