Foto: Nathan Anderson

Statsstøttet barnemishandling

En skulle kanskje tørre å håpe at tiden for å tro på helbredelse av medfødte nevrologiske funksjonsforstyrrelser og kromosomfeil som Downs syndrom, autisme, cerebral parese (som ikke alltid er medfødt, men også kan komme som resultat av skade innen barnet er 2 år) m.m. var over. En skulle kanskje tro at kvakksalveri og svindel på høyeste nivå ikke var noe staten kastet penger etter? Så feil kan en altså ta.

I over 20 år har anslagsvis 100 til 150 barn årlig blitt sendt til det amerikanske behandlingssenteret Family Hope Center i delstaten Pennsylvania. Senteret markedsfører seg som alternativ behandling for barn med tunge diagnoser som autisme, cerebral parese, Downs syndrom og epilepsi (kilde: Nettavisen).

Ved klinikken jobbes det etter en teori om at barn får disse tilstandene fordi de ikke krabber nok (!), og ikke er fysisk aktive nok som små. Dette skal ifølge dem ha som konsekvens at hjernen ikke gror og lærer seg å snakke ordentlig. Behandlingen som igangsettes er et program bestående av mye fysisk aktivitet, streng diett og stramme rutiner. Treningsopplegget de små barna presses gjennom beskrives som et regime.

Det finnes ingen, absolutt ingen, medisinsk forskning som kan bekrefte at en slik “behandling” har noen som helst effekt eller virkning – annet enn det man må anta å være negative erfaringer og ettervirkninger for barna.

Det mest oppsiktsvekkende er ikke at fortvilte foreldre søker hjelp og svar innen alternativbransjen. Det absolutt mest oppsiktsvekkende, sjokkerende og provoserende er at den norske stat betaler for grusomhetene. Jeg kan ikke annet enn å kategorisere dette som statsstøttet svindel og ikke minst barnemishandling. Helseminister Bent Høie (H) mener på sin side at norsk helsevesen skal sikre foreldrenes valgfrihet. Skal det virkelig være opp til foreldrene, som jeg kan ha full forståelse for at ønsker å prøve uortodokse metoder og kan falle for lovnader om helbredelse av sitt barn, å luke ut svindlerne?

Hva foreldre, eller voksne mennesker for øvrig, velger av alternativ behandling på seg selv er en ting. Når de derimot overfører sin overtro, og lar den gå utover sine barn er det statens oppgave å veilede i riktig retning. Det er i hvert fall ikke statens oppgave og betale for kvakksalveriet.

Nei, små barn skal ikke utsettes for smertefulle alternative behandlinger uten noe som helst medisinsk belegg. Nei, små barn skal ikke tvinges gjennom harde treningsregimet for å “bli friske” fra tilstander de ikke kan bli friske fra. Nei, foreldre står ikke fritt til å velge hva enn de ønsker for sine barn – all den tid det tidvis tas valg som kan være direkte skadelig for barnet.

8 thoughts on “Statsstøttet barnemishandling”

      1. Alt du referer til i innlegget? At de jobber utifra teorien om at barna får skadene fordi de ikke krabber nok? Hvilket treningsopplegg de har og at de presses gjennom det? Du bruker ord som “grusomheter”, “smertefulle behandlinger”, “regimer” og “kvaksalveri” og anklager foreldre for barnemisshandlig, uten og referere til at dette faktisk skjer og hvilke opplegg barna blir utsatt for? At barn blir tvunget gjennom smertefulle behandlinger, og at dette kan være skadelige for barna? Og hvor har du det fra at “helbreding” er utgangspunktet? Du har ingen referanser til noe av det du skriver om, annet enn en artikkel som heller ikke virker objektiv. Jeg er bare nyskjerrig på hvor du har fått alt dette fra når du ikke har referert til noe av det?

        1. Som du selv påpeker skriver jeg innlegget basert på nyhetssak som er linket til i innlegget. Resten er mine meninger om innholdet i nyhetssaken. Det fremkommer ganske så tydelig.

          1. det er skummelt å skrive et inlegg om noe man ikke har gjort skikkelig research på, annet enn én artikkel som heller ikke har gjort god nok research. Det er farlig å skrive “faglig” når du ikke uttyper at dette er dine meninger tatt utifra den ene artikkelen (“det fremkommer ganske så tydelig”? Kan du vise til det i innlegget ditt? At dette er basert på den artikkelen? og at alt du skriver av dine meninger om dette temaet er hentet fra å ha lest den ene artikkelen?). Det er farlig å videreføre falsk og uklar informasjon til andre uten å ha satt seg i saken og temaet, fra mer enn én artikkel i research. Kanskje du med det er med på å skade de barna du selv sier du snakker for.

          2. Hva er det du snakker om? Dette er en BLOGG. Bare det gjør det tydelig at den bygges på MENINGSINNHOLD. Get a grip.

  1. Selv om det er skrevet i et blogg-innlegg er det viktig å legge grunnlag og bakgrunn i de meningene du har når du skriver de som om det er fakta. det at det er en blogg er urelevant, spesielt når det gjelder teamaer hvor kilder og bakresearch er viktig for at meningen skal bli relevant. Du som skribent og journalist hos Nettavisen burde vite forskjellen på å skrive tekster som fremstår som fakta og tekster som tydelig er basert på meninger du har. Og når din “meningsartikkel” blir delt på forum som om det skulle være faktabasert på likt nivå som selve artikkelen du har basert meningene dine på, så er det iallefall viktig å spesifisere. For ikke en plass i dette innlegget er det påpekt at dette ikke er faktabaserte meninger og at du ikke har gjort researchen til å egentlig kunne uttale deg om dette temaet annet enn utifra hva Nettavisens artikkel skriver. Det du skriver leses som om at du har gjort den faktaskjekken som skal til, at du vet at barna blir lidd og tvunget gjennom en hard treningsøkt fordi foreldrene tror barna deres kan helbredes, og at grunnlaget er fordi de ikke kryper nok. Men du vet ikke, og du har ikke gjort noe for å finne ut om dette faktisk er sant, så da må det fremheves i det du skriver, slik at folk som da leser er klar over at det er det du går ut ifra. Du som erfaren skribent og samfunnsdebattant burde vite bedre.

    1. For det første er jeg ikke journalist, men det er for så vidt irrelevant. Jeg har uansett mitt på det rene her. Som presisert har jeg skrevet et meningsinnlegg om en sak omtalt i media. Du må gjerne være uenig, det lever jeg godt med – men å beskylde meg for å fremme de påstandene du gjør blir for dumt. Ikke et sted påberoper jeg meg å komme med faglige uttalelser. Jeg henviser til en artikkel, og kan også henvise til flere saker om samme sak. Informasjonen er lett tilgjengelig. Ansatte ved sentere har uttalt seg om metodene for eksempel. Lyver de mon tro? Eller hva med han her? Spesialist i nevrologi og ph.d: https://tidsskriftet.no/2019/11/fra-redaktoren/valgfrihet-hvem.

      Jeg velger å avslutte diskusjon der. Vi går i sirkler og blir ikke enige. Ha en fin helg.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *