Virtuelle high fives for girl power
Jeg har fått svar i VG på mitt innlegg i går. Det kan du lese her, og nedenfor kan du se hva jeg mener om dette.
«Hver gang kvinner legger ut noe om seg selv i media, og tør å vise seg frem, blir det kritisert. Hele #challengeaccepted-konseptet, slik det ser ut nå i sosiale medier, handler om å fremme kvinner. Hva er galt med det?»
Her vet jeg ikke om jeg blir vranglest, eller om hele innlegget mitt bare blir feiltolket. Jeg har aldri sagt at det er noe galt med å fremme kvinner – det vet alle som har fulgt meg i litt mer enn tre minutter. Alle mine sosiale medier-prosjekter har handlet om å fremme, fremsnakke, forsvare og kjempe for kvinner og jenter. Det er ikke det dette handler om.
Jeg syns det er underlig at Simensen ikke ser det problematiske i at en kampanje ment å fremme kvinner i land hvor kvinner er mer eller mindre rettsløse, forsvinner, blir mishandlet og drept over en lav sko blir utvannet til å (kun) omhandle selfies av og for kvinner i et langt mer likestilt og privilegert land.
Selv liker jeg symbolikken i å dele en selfie i akkurat denne sammenhengen – det blir et veldig markant skille mellom de levende selfiene «vi» deler, og bildene av de døde kvinnene som deles i tyrkiske medier. Mange argumenterer for å heller dele ofrenes bilder – noe jeg er veldig for. La oss kombinere det! Del selfie, del bilder av ofrene – men snu det for alle del ikke til å handle om hule komplimenter og virtuelle high fives for girl power.
Det at det i lang tid har blitt delt utfordringer av diverse slag på Instagram vil ikke si at det er det denne utfordringen skal handle om. Denne har gått viralt – og med rette. Denne utfordringen har en rå nyhetsverdi og reell påvirkningskraft i motsetning til alle de andre meningsløse utfordringene. Ja, jeg sa meningsløse – og jeg mener det.
For å svare på Simensen spørsmål: en selfie, i akkurat denne sammenhengen og totalt uten kontekst, er meningsløst. Var det tydelig nok?
De sosiale medier-kampanjene har vi, som også Simensen sier, plenty av, og det er ikke det denne samtalen handler. Akkurat nå handler samtalen om kvinner som myrdes i Tyrkia. Det handler om kvinnen i Latin Amerika. Det handler om kvinner i livsfare. Det handler ikke om meg og deg.
Det er klart kvinner skal støtte hverandre – både innad i gruppa og i plenum. Det er for meg en selvfølge. Når det er sagt tror jeg ikke vi har vondt av å løfte blikket og se mot land der kvinner trenger en annen form for støtte og solidaritet enn hjerter på instagram.