Søndag og ei litta oppsummering

For noen koko dager det har vært! Det føles både rart og sjukt digg å være mer aktiv samfunnsdebattant igjen. Jeg har hatt så mange spennende, lærerike og spennende samtaler de siste dagene – noe som er det absolutt beste med å ytre seg.

Jeg har selvsagt også fått noe shit, men det både forventer og tåler jeg. Usaklig dritt som kommer fra folk som helt åpenbart bare har lest overskrift og kanskje halve ingressen lar jeg bare surre der ute i periferien. Andre som har vært uenig kritikken min opplever jeg å ha hatt gode samtaler med. Takk for det!

Mange mener at kritikken og retorikken har vært for hard og kjeftete. Særlig har begrepet “meningsløse selfies” blitt trukket frem som hardt. Det for så være. Jeg står for både argumentasjon og retorikk. Jeg står også for vinklingen min. Med det mener jeg at ja, jeg er klar over artiklene som viser til at utfordringens opphav slett ikke er Tyrkia, men Brasil. En talsperson for Instagram fortalte til NEW YORK TIMES at hashtaggen #womensupportingwomen gikk viralt etter at den ble brukt av en brasiliansk journalist. Andre har sendt meg artikler som forteller at utfordringen var ment for oppmerksomhet om kreft, og er startet for mange år siden.

Jeg velger å sitere min gode venn Luisa og si at hallo, har dere møtt Instagram? Som jeg sier i dette intervjuet i Dagsavisen (heisann selvskryt):

#womensupportingwomen og sort/hvitt-bilder er en gjenganger på sosiale medier. Det fjerner ikke det faktum at kampanjen nå kan gi massiv oppmerksomhet rundt kvinnedrap i Tyrkia. Trenden startet nettopp fordi tyrkisk politi bruker bilder i sort/hvitt når kvinner forsvinner og blir drept. Dermed ble det symbolsk sterkt å legge ut sort/hvitt bilder av seg selv, som tyrkisk politi kunne brukt dersom du selv skulle blitt drept fordi du er kvinne. 

Så nei, denne trenden og “challengen” er ikke ny. Den ble ikke funnet opp i Tyrkia. Betyr det at hele diskusjonen kan, skal og bør avfeies? Nei. Det gjør akkurat denne diskusjonen enda viktigere. Det er jo ikke annet enn fantastisk at kvinner i Tyrkia nå har muligheten til å få vanvittig bred og viktig oppmerksomhet for noe verden til nå har lukket øynene for.

Det haster – særlig nå som tyrkiske myndigheter, sammen Polen, trekker seg fra Istanbulkonvensjonen (kvinnevoldkonvensjonen). Konvensjonen har som mål å bekjempe og forebygge vold, overgrep og diskriminering. Den har som hovedmål å bekjempe vold i hjemmet, personforfølgelse og kvinnelig kjønnslemlestelse.

Ca 35 prosent av alle kvinner på verdensbasis vil i løpet av livet oppleve vold. I enkelte land og områder gjelder dette enda flere – så mange som syv av ti kvinner. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt! Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år (kilde: Amnesty og Plan).

Er ikke dette viktigere enn at hashtaggen tidligere har vært i bruk under andre kampanjer? Er det ikke trusselen mot alle kvinner i Tyrkia vi bør rope høyt om, og ikke at noen opplever det som brutalt at jeg og mange andre retter en kritisk pekefinger mot selvopptatte instagram-poster? Det er utrolig synd om en så viktig sak, med massivt feministisk engasjement blir redusert til å handle om den enkeltes rett, behov og ønske om dele en selfie. I så fall blir hele hashtaggen om at kvinner støtter kvinner rimelig hul, spør du meg.

Jeg runder av helgen her – med en selfie hashtagget ingen kvinne er fri før alle er fri.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *